I går var Kjetil og jeg på storbyferie i Oslo. Det som forundret meg er alle de rare folka vi møtte. Ikke i Oslo altså, men på vei til og fra på buss og tog. Nå skal du få møte dem også:
Rare person #1: En mann som kom imot oss på bussholdeplassen i Sarpsborg hadde problemer med å puste. Eller hva han hadde problemer med er litt usikkert - men han stønnet helt utrolig høyt omtrent hvert åttende sekund. Selvføgelig satte denne mannen seg på setet rett bak oss.
Rare person #2: Denne personen er den dama i den kjempefulle damegjengen (klokka var omtrent to på dagen) som snakka aller høyest. Hun hadde sterke meninger om det meste og alt ho sa var veldig flaut.
Rare person #3: Jenta i jentegjengen som ikke snakka sammenhengende i det hele tatt. Her er ett lite utdrag som helt sikkert ikke er helt presist, men kanskje nesten: “Åh, så du han mannen i sta? Når vi spiste var du nesten som en løve. Borte ved der som vi gikk. Jeg tror jeg fikk nakkesleng”.
Rare person #4: En mann som hadde klapptelefon og med den snakket han med en som åpenbart var på en støyfull plass. Han valgte ikke da å avslutte samtalen, men heller å rope “HALO? HALO? HAAALO? HALO? HALO?” og det mange flere ganger enn det man (eller i allefall jeg) anser som nødvendig. Du tror kanskje at han gav opp da? Nei, da ble løsningen å sette på høytalerfunksjonen sånn at hele togvogna sammen kunne ha underholdning klokka halv to om natta. Takk skal du jammen meg ha.
ÅÅÅÅ det er sååå mange som i gitte situasjoner er seg selv nærmest..Kanskje er vi det også.. Takk for meddelelsen, den kan kanskje gjøre at vi tenker oss litt mer om neste gang situasjonen tar oss og heller se opp, rundt oss og tenke.. Noen ganger er det trangt selv i Norge med veeeldig god plass.. Stillevogn på toget er en fantastisk oppfinnelse..hvis det blir overholdt da!
synd dere ikke tok opp hun som snakket usammenhengende, høres ut som en meget underholdende jente.