I dag er det lørdag og jeg våkna sammen med sola, halv åtte.
Sola varmer meg i sofakroken, varmer beina mine. Vi har ikke gardiner enda. På mandag er det vanskelig å våkne tidlig, men i dag, på lørdag, var det lett. Det er chatteprogrammer på TV og ingen er på msn. Det gjør ingen ting. Jeg spiser potetgullet som er igjen fra i går. Det smaker sundt. Sola skinner på vinduene og minner meg på at jeg burde vaske vinduer. Jeg skal ikke det i dag. Sola varmer meg i sofakroken og nå har den kommet helt opp til øynene mine. Sola synes det er vanskeligere å stå opp enn jeg syntes. Den har også lengre vei opp enn meg. Jeg smaker på te fra i går, og finner ut at kald te ikke er det samme som iste. Kjøleskapet er fullt nå, og under vinduet står et bord med fire stoler under og duk, blomst og lys oppå. Kjetil har tatt begge dynene oppå seg og snorker litt. Nå har jeg sol i hele ansiktet. Jeg tror jeg skal gå ut. Se på byen. Kanskje det har vært frost i natt. Jeg tror ikke det, men jeg gleder meg til den dagen. Noen dager virker alt perfekt og i dag er en sånn dag. Det er soloppgang i Busterudgata og sola fikk meg nettopp til å nyse.