Maren på Internett

Stranda er stor. Jeg kan ikke se enden til høyre og heller ikke til venstre. Foran stranda ligger vannet og det kan se ut som om verden slutter der himmelen blir til hav, men det gjør den ikke. Det har de funnet ut for lenge siden.

Et fly kjører dit og jeg tenker at det nok tar en stund før de finner land, men at det nok uansett er bedre enn å svømme. Ikke hvis man tenker på miljøet, kanskje - men det er det ikke så mange som gjør verken her eller der.

Her tenker de mer på sirup og sukker og andre ting som er fint og godt. Jeg tenker på stranda som er god og fin, og på ryggen min som ikke er god i det hele tatt, og ikke fin - for jeg kan godt kjenne at rygger ikke skal være rosa. I morgen er den kanskje brun.

Det er mye som er fint og jeg har det veldig bra. Det er nok derfor jeg ikke skriver postkort til deg, for når jeg bare tenker på alt som er bra, glemmer jeg å tenke på postkort, selv om jeg nok ikke glemmer å tenke på deg. I postkortet ville jeg skrevet at jeg håpet du også hadde det bra, for det håper jeg. Helt til sist ville jeg skrevet hilsen og navnet mitt, og nå skriver jeg det her også.

Jeg håper du har det bra du også. Hilsen Maren.