Archive for January, 2009

Frisk

Thursday, January 29th, 2009

adhdNå er min tid som sykmeldt snart over. Det har vært litt rart å være sykmeldt uten å være syk, men nødvendig har det vært og jeg må si jeg gruer meg litt til det er over. Men nå er det vel på tide at jeg gjør som alle tøffe gjør; tar meg sammen, nå som jeg etter hvert begynner å ha noe og ta av.

(more…)

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Monday, January 26th, 2009

Dette spørsmålet har sirkulert rundt i hodet mitt siden jeg var om lag 15 og nå begynner det å gjøre meg sprø. Kan noen si meg det? 

Jeg har jo til nå brukt tre år på allmennlærerutdanningen, og kan ikke si at jeg angrer på det. For meg fungerer nå lærerutdannelsen som verdens beste back-up-plan, om enn litt kostbar og langvarig. Det jeg ikke liker med mine foreløpigeerfaringer med jobb i skole er:

(more…)

Hurra for serier på DVD

Saturday, January 24th, 2009

Det er torsdag, lørdag eller mandag. Jeg virrer litt rundt. Svitsjer. Tegner litt.  Svitsjer. Sitter ved dataen. Skrur ned. Lager noe mat. Skrur opp. Hekler. Svitsjer. Setter meg ned i sofaen. Ser. Svitsjer.

Jeg er kanskje vanskelig å glede. Jeg blir flau av Ivar Dyrhaug. Jeg orker ikke Thomas og Harald. Jeg velger bort Grosvold før hun åpner munnen og Hotell Cæsar har passert meg. Jeg blir sliten av 1-2-3 oppussing og deres teabreak. Jeg vil ikke bytte BH med Trinny og Suzanna og jeg er uenig med Discovery Channel i at jeg på noen måte trenger å vite hvordan en motorsag skrus sammen. 

Jeg slår opp. Vi går ikke så godt sammen lengre. Hvis du vil, kan vi godt kalle det en pause. Det er sikkert bare meg altså, men ja - vi kan vel si jeg har møtt en annen.

Heia pappa

Friday, January 23rd, 2009

Pappaer kan reparere alt. Pappaer kan svare på hvor langt det er til månen og hvordan bildet på TV´en kommer fram. Pappaer kan telle alt de vil i tommer og oppgi store områder i dekar. Pappaer får alltid fyr i peisen på første forsøk. Pappaer kan svare enten ja eller nei. Pappaer har alltid mer blekk i printeren og kan koble sammen dataen og TV´en når de vil. Pappaer kan finne lyspæra som ikke virker på juletreet, og har en ny pære på et lurt sted. Pappaer veit hvor de må holde fartsgrensen og hvor man må se opp for elg. Pappaer veit alt om forsikring, og er alltid lojal og ærlig ovenfor sitt forsikringsselskap. Pappaer kan sove midt på dagen eller bare svare “hm” og “mm” hvis du lurer på noe når de ser på TV.

pappa

Pappaer står opp først av alle og de kan steike bacon. Mens de stekte har de regnet ut hvor mange bacon det er til hver. De kan si “ja, ja, nei, ja, ok, hade” og så legge på når de snakker i telefonen og pappaer tar nesten alltid telefonen når den ringer. Pappaer har mange forskjellige kontoer og kontroll på alle sammen. Pappaer kan gjøre akkurat det de får beskjed om og så lese videre i avisen etterpå. Pappaer kan støvsuge opp de små lekene på gulvet for at du skal lære. De kan bruke en hel kveld på et vanskelig regnestykke. Pappaer kan hente deg når de må og de kan si at innmatpølse er godt. Pappa kan få en sint rynke i panna og si at “nå er det nok” sånn at alle skjønner at det er nettopp det. Pappaer kan si noe fint til deg og du kan tro på det. Pappaer kan reparere alt. Til og med når man tror at noe ikke lar seg reparere. 

Pappa er hellig. Ingen kan konkurrere med pappaen min. Det skjønte jeg allerede i barnehagen.

Hva skal det være?

Thursday, January 22nd, 2009

Jeg er glad i det forutsigbare. Nesten hver uke bestemmer Kjetil og jeg hva vi skal spise den neste uka, et rituale innført etter mitt ønske. Jeg må si det er herlig befriende å ikke måtte stille middagsspørsmålet mer enn én gang i uka, og denne ordningen vil jeg holde på, så lenge Kjetil tillater det. Problemet er at vi bare kommer på de samme tingene hver uke. Rekkefølgen blir riktignok byttet ut, men vi kan ikke unngå å spørre oss “hvilke middager finnes?”, og “hva spiser folk a?” når vi lager denne lista. Derfor har vi (eller jeg; selvutnevnt listeansvarlig i vår familie) laget en liste over middager som finnes og som vi liker - både å lage og spise. Den er ikke lang, men blir stadig lengre. Snart kan vi variere med en ny rett hver dag i en måned, men det vil jeg selvsagt ikke. Det er tross alt jenta som spiser det samme pålegget hver dag i halvårssykluser, som skriver. 

Middager vi liker:

1.          Tacoform
2.          Wraps 
3.          Gresk wrap med kylling
4.          Lasagne
5.          Tortellinisalat
6.          Laks og pasta
7.          Hjemmelagde hamburgere
8.          Kyllingwok og ris
9.          Tomatsuppe og pannekaker
10.    Spaghetti og kjøttsaus
11.    Kjøttboller og potetstappe
12.    Ostesnitsler og salat
13.    Hakkebøff, saus og pommes noisettes
14.    Kapteinens fylte torsk, poteter og holandaise
15.    Hjemmelagd pizza
16.    Tacoboller
17.    Pitapizza

 

Vel bekomme!

Barack Obama

Tuesday, January 20th, 2009

hope

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I november 2008 ble denne hemmeligheten vist hos postsecret.com. Jeg synes den er så fin.

Litt mindre sand på dørmatta

Monday, January 19th, 2009

Jeg er ikke redd for døden. Jeg har aldri sett den på nært hold. Jeg er redd for sykdom og jeg griner fortsatt hvis jeg tenker på de øyeblikkene fra jeg var liten som mamma prøvde å lage lange og fine - fordi ho var sjuk. Jeg kan ikke forstå at alt skal ta slutt og blir veldig sjokkert hver gang jeg ser det skje i omgivelsene. Det tar bare ett sekund. Vi har alle makt over eget og andres liv. Jeg kan få et annet menneske til å dø og hvem som helst kan få meg til å dø. Det er uforståelig og uten for min forståelses rekkevidde.

(more…)

Hva er det vi prater om?

Sunday, January 18th, 2009

I det siste har jeg tenkt en del på samtaler. I samspill med andre har jeg plutselig, og av ukjent grunn begynt å henge meg litt opp i temaene. Hva er det vi prater om? Jeg har kommet fram til at samtalene stort sett går innenfor et ganske smalt spekter. Ettersom jeg er et helt vanlig menneske, liker jeg å sette ting i bås, og her er mine båser for trivielle samtaler:

(more…)

I en båt, i et vann

Saturday, January 17th, 2009

På dager som dagen i dag, blir alt som skjer som en filmsekvens som beskriver svevende drømmer. I to timer lå jeg i sengen i dag tidlig og svevde mellom våkenhet og søvn. Drømmene og virkeligheten ble flettet fint i hverandre og drømmene mine fikk Kjetils radiolytting som lydspor. Slik har dagen fortsatt, og jeg gleder meg til å la natten inta meg og gi meg den første konstante tilstanden gjennom dagen. Når jeg sover, gjør jeg i allefall bare det. Jeg føler meg veldig fjern på dager som i dag, men på en annen side er jeg kanskje mer nær enn fjern. I allefall er det en tilstand jeg kjenner godt igjen fra da jeg var liten - da virkeligheten og fantasien hadde veldig få klare skiller. Det morsomme er resultatet; at man seinere ikke tør bruke dagen (eller tidsperioden) som en sikker referanse, fordi man aldri føler seg trygg på hva som var ekte. Ingen ting håndfast kommer ut av en sånn dag, en abstrakt dag hvor ingen av dagens elementer passer sammen. Jeg setter meg bare i båten og ser hva jeg driver forbi, som en veldig uengasjert tilskuer på en veldig rar oppdagelsesferd. Nå kommer natten og tar meg og jeg kan for første gang i dag forså hva som skjer, være trygg på hva som venter meg og kjenne meg igjen. Natten er alltid lik.

Hvorfor er havet salt?

Friday, January 16th, 2009

I et lett underholdende radioprogram i Radio Norge, hørte jeg i går overskriftens problemstilling. Jeg tenkte at “hah, det er jo selvfølgelig for at.. fordi.. fjellet inneholder mineraler.. og.. salt er jo mineral, så.. når det regner, så.. kanskje det kommer fra fjellet?”. Jeg ble glad for at personene som ble stoppet av programmets ledere svarte like, om ikke enda mer, forvirret og komplisert enn meg. Jeg smilte da de videre spurte hvorfor det ikke inneholdt pepper, og bestemte meg for å finne svaret på saltproblematikken når jeg kom hjem. 

Vel hjemme i sofaen, spurte jeg min venn Google “hvorfor er havet salt?” og Google hadde selvsagt svaret, denne gangen på dansk.

Havets salt stammer fra opløsning af jordskorpens mineraler. Når regnvand falder på landjorden, indeholder det kun ganske lidt salt, men når det siver ned gennem jorden, afgiver jorden små mængder salte til vandet. Saltene frigives løbende ved nedbrydning/forvitring af mineralkorn i jorden og fra klipper. Vandet med saltene transporteres til havet via åer og floder, men vandet er altså ikke mere salt, end at vi kalder det ferskvand. Fra havet fordamper vandet igen og danner ny regn over land. Saltene fordamper imidlertid ikke, så i løbet af Jordens historie på milliarder af år er havet blevet salt. Nogle salte tilføres også til havvandet fra varme undersøiske kilder.

Så det så. Var jeg helt på jordet? Jeg tror i allefall jeg har svaret på hvorfor det ikke inneholder pepper.