Det er torsdag, lørdag eller mandag. Jeg virrer litt rundt. Svitsjer. Tegner litt. Svitsjer. Sitter ved dataen. Skrur ned. Lager noe mat. Skrur opp. Hekler. Svitsjer. Setter meg ned i sofaen. Ser. Svitsjer.
Jeg er kanskje vanskelig å glede. Jeg blir flau av Ivar Dyrhaug. Jeg orker ikke Thomas og Harald. Jeg velger bort Grosvold før hun åpner munnen og Hotell Cæsar har passert meg. Jeg blir sliten av 1-2-3 oppussing og deres teabreak. Jeg vil ikke bytte BH med Trinny og Suzanna og jeg er uenig med Discovery Channel i at jeg på noen måte trenger å vite hvordan en motorsag skrus sammen.
Jeg slår opp. Vi går ikke så godt sammen lengre. Hvis du vil, kan vi godt kalle det en pause. Det er sikkert bare meg altså, men ja - vi kan vel si jeg har møtt en annen.
Du trenger en parabol og en haug med hoder, er mye spennede der ute, foreksempel Pakistanske matkanaler
Vi har flere kanaler enn jeg orker å svitsje gjennom! Finner noe jeg liker altså, blir bare litt frustrert over kanalene i blandt, men skal vel ikke klage når jeg som regel ender opp med “my super sweet sixteen” eller noe sånn som “verdens største pupper”. Jeg tror jeg bare må bruke TV´en til det den er til: lett underholdning og mental avslapping. Ikke forvente å bli smart eller personlig engasjert samtidig.. Pakistansk mat har jeg forøvrig ikke kommet over enda, men vi har jo Butts da
Velkommen etter! TV’n ble kastet ut av mitt pjaktiske liv for 5 år siden, og selv etter iherdige forsøk fra min side, så har’n aldri funnet sin plass igjen. Takke seg til selvvalgt underholdning, da slipper man jaggu unna mye hjernedød dr*t. Og - reklamer er faktisk ikke så ille når du ser dem en gang i året!