Maren på Internett

Dette spørsmålet har sirkulert rundt i hodet mitt siden jeg var om lag 15 og nå begynner det å gjøre meg sprø. Kan noen si meg det? 

Jeg har jo til nå brukt tre år på allmennlærerutdanningen, og kan ikke si at jeg angrer på det. For meg fungerer nå lærerutdannelsen som verdens beste back-up-plan, om enn litt kostbar og langvarig. Det jeg ikke liker med mine foreløpigeerfaringer med jobb i skole er:

• Dårlig felles plattform: sjelden felles og klare oppfatninger av sentrale områder. Mitt inntrykk er at 30 forskjellige lærerekan ha 30 forskjellige oppfatninger av hva læring er, hva som bør skje på skolen, hva som er god tilpasset opplæring, hvordan skolehverdagen bør oppleves for elevene osv. Dette mener jeg at fører til at man ofte prøver å styre skuta i hver sin retning.
• Mangel på penger reduserer mulighetene til å gjennomføre arbeidet slik man ønsker det. Dette preger spesielt fag som kunst og håndtverk og mat og helse. Likevel synes jeg det er aller mest trist at man i liten grad har mulighet til å ta med seg elevene på utflukter o.l.
• Det hadde vært deilig å ha et yrke som ikke alle du treffer mener noe om, og som fører til (ofte negativt ladde) diskusjoner i et hvert sosialt lag. 
• Vurderingen av elevene, strider mot den måten jeg kunne ønske det var. Innsats har for eksempel ingenting å si i andre fag enn gym.
• Jeg har lyst på et yrke hvor lønna er høyere.
• Jeg er redd for å bli utbrendt i en alder av 38, fordi jeg alltid vil kreve av meg selv å være en best mulig lærer og det er jeg redd for at krever for mye - på sikt. 
• Jeg blir lett påvirket - og det er mange lærere jeg har møtt, som jeg ikke vil bli påvirket av. 
• Jeg føler jeg er for ung for det ansvaret det er å skulle håndtere en klasse. På riktig måte. I alle situasjoner. 

Hjelpes. Dette hørtes veldig surt ut. Jeg burde kanskje heller skrive ned fordelene ved å jobbe som lærer, som ville blitt en lengre liste. For det er mange fordeler. Derfor tenker jeg at jeg nok vil kose meg i jobben som lærer - en gang, men ikke enda. 

Det er vanvittig vanskelig å finne ut hva som gir deg energi i en hverdag, og hva som tar energi. Det er jo om å gjøre å ikke bli tappa, hver eneste dag - resten av sitt liv. Jeg vil gjerne komme energisk hjem fra jobb av og til. Derfor har jeg satt opp noen kriterer for det yrket som jeg ennå ikke har funnet:

• Kreativt miljø
• Penger nok i bedriften til drift og vedlikehold, slik at dette ikke reduserer muligheten til å gjennomføre arbeidet på den måten man ønsker
• 400 000 eller mer i lønn pr. år. Gjerne lønn som kan øke ved økt innsats.
• Forutsigbarhet, men variasjon
• Til en viss grad familievennlige arbeidstider
• Sosialt felleskap, som team/ redaksjon/ avdeling med klare, delte oppgaver
• Et sted jeg kan arbeide på data
• Felles plattform, i form av overordnede og underordnede mål
• Ikke mer enn 1 time pendlevei/ mulighet for arbeid hjemmefra
• Passe mengde ansvar. Jeg vil ikke være sjef, men noen krav må det være.

Så: hva skal jeg bli når jeg blir stor?

This entry was posted on Monday, January 26th, 2009 at 8:56 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.