Jeg har en tjeneste her på bloggen som gjør at jeg kan sniktitte på hvem som er på besøk. Jeg veit for eksempel at en trofast leser går innom meg etter et fast besøk på www.friskogslank.dk, men ikke vær redd, jeg veit ikke mer. Jeg kan se at mange lurer på hvorfor havet er salt, og noen googler navnet mitt. Men den aller fineste gjesten besøkte meg for leden, etter å ha gjort verdens fineste googlesøk og jeg er stolt av at søket ledet til meg. Hvor fin er du vel ikke om du setter deg ved datamaskinen, søker litt rundt før du googler: “hva skal jeg bli jeg vil ingenting”.
Jeg vet heller ikke hva jeg skal bli. Hvilket yrke jeg skal ha veit jeg kanskje, men å være er vel mer enn som så? Noen dager vil jeg ingen ting, andre dager vil jeg alt på en gang. Jeg har ikke barn og hus - sånn som mine venner har, men derimot masse tid til bare meg og mitt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lurt på hva jeg skal bli, hva jeg skal gjøre. Kjetil og jeg hadde lagt planer for en skikkelig helomvending, men snudde på helen og blir akkurat der vi er. Nå skal vi være i samme hus, ved samme middagsbord og bestille pizza fra de samme stedene. Det er på sitt vis fint, men jeg kjenner at jeg var klar for en forandring. Nå må jeg finne spenning i hverdagen slik den er og har vært og jeg lurer på hva jeg skal bruke all tiden min på. Jeg har heklet 3 kjoler, 4 sparkebukser, 5 par sokker, 3 jakker og 96 lapper til et lappeteppe. Jeg trenger en ny hobby.
Hva skal jeg bli jeg vil ingenting. Hva skal jeg bli jeg vil alt på en gang. Kanskje jeg skal starte med et googlesøk? Det litt paradoksale er at søket leder hit.
Kjære Maren!
I dag fant jeg ut at du har begynt å blogge igjen. Og at du har gjort det i hele år, og at det har gått meg hus forbi. Så nå har jeg lest alt sammen, og er både glad og trist samtidig. Glad fordi du er Maren, så utrolig søt, morsom og rar, og trist fordi det er så lenge siden jeg har sett deg, pratet med deg og gitt deg en klem. Så her får du en! Riktig nok over det upersonlige nettet, men likevel. Håper jeg snart får gitt deg en virkelig en!
Hei Maren,
heldigivs eller dessverre, er det bare du som skal finne ut av dette. For mange er det tilfeldigheter som avgjør fremtidig utdannelse og jobbvalg. Da kan man seinere angre på eller være glad for at man ikke var mer bevisst.
Men du Maren, du tenker jo mye på dette, dessuten kjenner du deg selv etterhvert veldig godt. Du er fortsatt ung og mulighetene er SÅ mange.
Og om du har lyst på en forandring så kan jeg godt komme med noen tips, bare vent til jeg kommer hjem fra Vestbredden. Jeg skulle igrunnen ønske at det var jeg som var 23 år, med mulighetene foran meg.
Så koselige meldinger! Tusen takk for klem, Margrethe! Hadde vært veldig koselig å tatt en skikkelig skravlekveld i sommer. Vi burde spise biff og drikke vin - som vi gjorde etter den dårlige kinoen vi var på en gang for lenge siden. Det må vi få til, synes jeg.
Når du kommer hjem fra Vestbredden, tante Grete, da skal vi prate om alt jeg kan gjøre når jeg er 23 og alt du gjør selv om du ikke er 23. Jeg gleder meg!