Etter at vi hadde vært kjærester i en måneds tid foreslo han at jeg kunne bo hos han og da gjorde jeg det. Jeg visste ikke hva foreldrene hans het og jeg hadde aldri vært på do hos han før. I postkassa hans lå en nøkkel med en sløyfe i grønn gavetråd med et brev som ønsket meg velkommen. Han var nemlig ikke hjemme da jeg flyttet inn. Det var en fin gave. Hver eneste dag har jeg vært glad for den fine gaven. Jeg flyttet inn hos den beste på jord - ikke en dag for tidlig.
Denne helgen er ikke Kjetil hjemme. Det er ikke så ofte og jeg har lite trening i å være alene hjemme. Det går noen timer før jeg synes det er stille. Jeg setter på musikken jeg elsker, men som jeg sjelden hører på. Jeg danser i stua og bruker hvilket kjøkkenhåndkle jeg vil. Jeg steiker pizza på rist uten bakepapir under, spiser grøt og pølser (som Kjetil ikke liker). Jeg rydder ikke inn rett etter middag og jeg bruker kjempelang tid i dusjen. Skjønner ikke hvorfor Kjetil er så nøye! Dette er jo mye koseligere!
Jeg tenker at jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg sender han en melding. Angrer meg litt når det lukter svidd fra ovnen, så jeg legger papir under pizzaen likevel. Grøt frister ikke - det er jo ikke jul og wienerpølser er egentlig ganske dyrt. Jeg går ut av dusjen etter 6-7 minutter, som vanlig og rydder inn tallerknene fra bordet. Han skriver til meg på MSN og jeg bytter sang til en som Kjetil også liker. Jeg skjønner hvorfor Kjetil er nøye.
Akkurat så lenge er det passe å være hjemme aleine. Akkurat så morsomt er det å kunne gjøre hva jeg vil. Jeg vil visst egentlig bare bo sammen med Kjetil. Snart kommer han hjem igjen og jeg vet at det ikke vil være en eneste dag for tidlig.
Herlig bilde av dere! Og bra skrevet.. =)
Fantastisk skrevet, og utrolig godt beskrevet.
Så søtt, kjenner meg igjen litt i det du skriver:)