Maren på Internett

Jeg pakker bagen. Jeg tar med meg alt som er fint. Jeg drar til Rygge flyplass med tog og der drar jeg visakortet på en billett til et sted langt borte. Eller flere billetter, for de andre som er med trenger også billett. Jeg sitter på flyet og ser alt som ikke er fint bli mindre og mindre der nede på bakken og plutselig er alt hvitt, grått, hvitt, så blått. Jeg spiller den fine Lily Allen-sangen som jeg liker så godt og vi får deilige rundstykker med helt greit smør til. Jeg har med meg en bok og i den kan jeg lese akkurat de ordene jeg håpet. Også lander flyet, mens jeg tygger på tyggisen som jeg fikk av en av de som er med.

Vi venter litt for det er mange som gjerne vil fort ut av flyet. Vi har ikke dårlig tid. Utenfor flyet er det passe varmt og jeg tar av genseren som jeg bare behøvde i Norge. Så er vi framme og vi spiser pizza som er italiensk den første dagen. Jeg hadde mest lyst på tapas, men det får bli i morgen. Jeg får vondt mellom tærne av sandalene for det er så lenge siden sist jeg hadde sandaler på. Vi kjøper et fint postkort som vi skriver litt på og sender til tante Åse. Jeg vil sende et til bestefar og bestemor, selv om de ikke finnes - så jeg skriver himmelen i adresselinja.

Nå er vi svette alle sammen så vi kjøper en is med mange kuler også spiser vi med hver vår skje. Jeg tar nesten hele pistasjekula, men ingen blir sure. Jeg mister boka mi i vannet fra badekrokodillen som jeg kjøpte og det var ikke så glamourøst å lese i vannet som jeg hadde sett på bildet. Kjetil dykker med maske etter boka også henger vi den til tørk i parasollen. Under den ligger Kristi som har blitt litt solbrent, selv om ho har smurt seg med faktor tretti. Vi synes synn på Kristi så vi kjøper et badehåndkle til henne med en figur fra en film som Kristi liker. Jeg har sand på foten og noen går på rulleskøyter. Mange har lite klær, men noen går med jakke. De er herfra.

Nå er vi herfra også og vi finner en liten leilighet som har fliser på gulvet. Den kjøper vi med visakortet mitt også kjøper vi en blender. Alle liker smoothie, men bærene holder seg ikke frosne særlig lenge for vi har ikke fryser. Om natten sover vi og Kjetil får litt vondt i halsen av aircondition. Vi finner noe som ligner litt på Doc dagen etter. På stranda spiller et band og vi går bort for å se. Jeg danser litt i gresset og vi prøver å slå hjul. Det klarer vi ikke, men vi kan stå på hendene når noen holder. Noen barn prøver også. Det blir plutselig kveld her, på en-to-tre, så er det mørkt. Vi vasser litt i mørket, men selv om vannet er like varmt som om dagen, så er det skumlere om kvelden. Vi tror vi ser en fisk så vi løper opp på stranden og plutselig er vi hjemme. Kristi finner en kokosnøtt. Vi bestemmer oss for å åpne den i morgen. 

Aviser finnes ikke. Ingen barn får et 17 centimeter langt kraniebrudd. Ingen legger ut pikante bilder på facebook og natt til 1. mai er like festlig som andre dager. Ingen får sparken fra jobbene sine og alle spiser den maten de synes er best. Det finnes ingen programmer om oppussing og alle som bor her kan strikke og sy. I butikken betaler man med kortet som ikke blir tomt og man trenger aldri å dra hjem. Det er forresten ikke eksamner heller og ingen behøver å lage middag. Ingen barn er lei seg. Alle voksne er glade. Bestemor og bestefar får postkortet og da smiler de til hverandre. Og til katten vår, som ble spist opp av reven.

This entry was posted on Thursday, April 30th, 2009 at 11:19 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.