Maren på Internett

Jeg har registrert at det finnes en mengde mennesker som hater søndager. Jeg har aldri skjønt hvordan man kan hate en dag som er perfekt egnet for sofa, tur i skogen og mat som er bestilt. Jeg elsker søndag, uavhengig om den kommer med eller uten sol. Noen dager er overskya vær det aller mest perfekte og i dag er en sånn dag. Jeg har ligget under teppet, i sofaen i timesvis og har duppet av mens jeg hørte på en hyggelig radiodokumentar. Det anbefaler jeg alle å gjøre. Å duppe av er ikke avgjørende for opplevelsen, men jeg er sikker på at nesten alle hører for lite på kvalitetsradio. Meg inkludert. Derfor tenker jeg alltid “dette må jeg gjøre oftere” når jeg lytter til noe som er fint, som er en veldig typisk tanke i situasjoner der man føler at hele verden er i balanse. 

I går var det tid for den store klassefesten. Ikke Dan Børge sin, men den helt egne for oss som gikk i A-klassen på Rød skole fra 92 til 99. Det var en strålende kveld. Jeg lo fra jeg kom til jeg gikk og jeg var ikke den eneste som gjorde det. Vi hadde blitt voksne på ordentlig og folk hadde ekte yrker, hus og framtidsplaner. En trivdes som bingovert, en annen som arkeolog. Jeg fniste da jeg sa at jeg skulle bli lærer. Noen spurte om jeg var redd for å få elever som meg selv og jeg blei minnet på at jeg var slem på ordentlig mot både den ene og den andre. Jeg blei litt lei meg da jeg kom på det, men aller mest glad for at det er veldig fjernt fra den jeg kjenner meg selv som nå.

Da jeg var liten hadde jeg flere fiender enn fingre, gav flere medelever ufortjente slag midt i fleisen og jeg visste godt hvordan det så ut hos både rektoren og hos inspektøren. Nå synes jeg alle jeg kjenner er fine på et vis, jeg kan ikke huske sist jeg kranglet og jeg får verken fortjent eller ufortjent kjeft. Livet er ikke mer kjedelig, men mer stabilt og forutsigbart og jeg er ikke redd for at noen skal få vite at jeg har sagt at noen har gjort noe som egentlig ikke noen har sagt at noen har gjort. Kristi har lært meg og vist meg at det alltid er best å si det som er sant og det er kanskje det fineste jeg har lært.

Jentene på folkehøyskolen rottet seg sammen og lærte meg hvordan det kjennes ut å være offeret for alt sammen, være den som har det fælt og som er helt aleine når alle andre er sammen. Det er jeg også glad for. Når man veit hvordan det kjennes ut at andre er slemme, bestemmer man seg gjerne for å ikke være slem igjen selv. Det er et fint løfte og jeg har avlagt mitt.

På lørdag formiddag feiret vi bursdagen til Marte på Hankø med spa og piknik. Vi hadde en herlig dag og da jeg var mør i kroppen etter spa og bading, sovnet Oskar i armene mine og gjorde alt sammen helt perfekt. Ingen ting er finere enn å holde en baby som sover, særlig når babyen er ditt eget tantebarn. Jeg håper han kan sove i armene mine i mange år til, men virkeligheten sier meg at jeg må nyte det mens jeg kan. Han skal vel også bli 17 år en gang, selv om jeg synes det er umulig å forestille seg det nå.

I uka som kommer begynner ferien på ordentlig. Praksisen er ferdig, eksamener forbi og neste ukes kalender er nesten helt tom for avtaler. Både skyer og sol ønskes velkommen, for jeg elsker ferie - uavhengig av alle omstendigheter.

This entry was posted on Sunday, June 7th, 2009 at 8:55 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.