Jeg har hatt over tre måneder skolefri. Jeg har gledet meg til å komme i gang igjen, men husket ikke helt hvordan skolehverdagen var. Jeg var litt spent da jeg gikk til bussen i dag, men alt gikk som på skinner og plutselig satt jeg i det nye klasserommet, med den nye klassen min. “Hei, hei, om et år kjenner jeg dere kjempegodt”, tenker jeg. Rart og fint.
Jeg kjente mange i klassen fra før også, så det var trygt og godt. Tavla var uklar og jeg tenkte at jeg må få meg sterkere linser. Vi kjente på steiner og bestemte hvilke mineraler eller bergarter de tilhørte. Vi lærte om jordskjelv, vulkaner og nye bergarter. Ja, for det finnes så mange og stadig finner man nye. Jeg husker gneis, feltspatt, glimmer, flint, rubin, diamant og smaragd. Jeg burde huske flere, men det får bli en annen gang.
På bussholdeplassen på vei hjem kjente jeg at hodet var tungt. Som om hodet har vært inne i en trommel full av informasjon som har pressa seg inn i den litt for lille hjernen. Jeg gikk av bussen, handlet litt på Rema og kom inn døra hjemme. Hodet var ikke til å bære, det måtte legges. Jeg tar opp mobilen for å se på klokka, men sovner før jeg rekker å se hva den viser. Det går en time før jeg bråvåkner og tenker “jeg trenger mer!”, før jeg sovner igjen. Jeg må samle alle kroppens krefter for å sette laksen inn i ovnen og jeg veit ikke helt om jeg tror på svømmeturen jeg har bestemt meg for å ta. Jeg håper, håper, håper at jeg får mer energi når vi har kommet bedre i gang. Kanskje det hjelper med litt tran?
Nå er det to og en halv time siden jeg pakket veska etter første skoledag og nå husker jeg så inderlig godt hvordan det er å gå på skolen. Hjelp. Det kjennes naturstridig og tvinge hodet mitt til å lære fra 09 til 15 hver dag. Bare ett år til, så fortjener jeg verdens fineste diplom. For disiplin og selvmotivasjon i atten lange skoleår. Bare litt til, så er jeg i mål.
åååå jeg føler med deg .. for jeg begynte for et par tre uker siden. Jeg har også mått legge huet mitt stadig vekk og det er lov etter stapping av info eller etter tre uker med ketchupflaska… uten kork.. MEN guuuud så stolt jeg er av deg for den 18 årige innsatsen! Alltid har du liggi på gulvet og skrevet og tegna… liggi i senga og lest lekser og jeg har tenkt at dette går aldeles galt -men niks - det meste satt og nå er du snart i mål. FABULES!! OK, da står vi på ett år til så skal du se at du begynner å få noe nytt … FERIE UTEN JOBB! GLED DEG.
Det kommer til å gå fort dette året også, bare vent - før du vet ordet av det har dere høstferie tenker jeg. Så er det noen fine høstdager, før kjipern sjøl setter inn- november- lang og uten fridager, mørkt og fælt, men vips - så er det jul! og etter jul går det virkelig unna.
Hold ut Maren, for ingenting er som et fullendt vitnemål i hånda!
Takk for motiverende ord, begge to! Skal nok komme gjennom, må bare komme meg opp av startgropa først. Gleder meg veldig til å ha vitnemålet i hånda, også gleder jeg meg veldig til yrket som venter på meg fra neste høst!