Maren på Internett

Noen ganger  er jeg helt sikker på at tida står stille i noen sekunder, selv om jeg veit at det egentlig ikke går an. Noen ganger får jeg lyst til å bade i en haug med løv (selv om den er full av småkryp) eller hoppe som Pippi gjør når ho synger “tjola hopp tjola hej tjola hopp sann sa!” Selv om verden er stygg på nyhetene, så er den ofte fin i min virkelighet. Jeg veit ikke om jeg skriver dette blogginnlegget for å gjøre deg glad, eller for å lese det en dag jeg har glemt at verden er full av magiske øyeblikk.

Verden er så himla fin:

• Når jeg hører at det er akkurat Kjetil sin bil som stopper i vår gate
• Når jeg ser lyktestolpene skrur seg på eller av - det skjer jo bare i to små øyeblikk hver dag
• Når det faller et blad på meg eller votten min
• Når jeg hører en sang for første gang og tenker “oi, den var fin!”
• Når jeg hører en sang for tusende gang og fortsatt elsker den like mye
• Når jeg har mista votten min, men finner den igjen
• Når Kjetil sine føtter varmer mine, midt på natta
• Når Oskar smiler til meg
• Når jeg har vært ute en hel natt og en hel dag
• Når en baby sovner mens jeg passer på
• Når noen lærer seg å lese mens jeg står ved siden av
• Når koret synger så fint at jeg må konsentrere for å ikke bli for rørt
• Når Silje og Sindre er hos meg eller jeg hos dem
• Når jeg holder et dyr som har pels og er søt
• Når noen tar kontakt, bare for å ønske meg en fin dag
• Når jeg spiser en varm bolle
• Når jeg kaster en snøball på noen
• Når det plutselig har blitt mørkt
• Når et stearinslys slukker av seg selv
• Når jeg sykler i nedoverbakke
• Når en katt følger etter meg når jeg går tur
• Når Kjetil holder meg i hånda og vi har votter på
• Når jeg går ut av døra på morgenen og kulda gjør at jeg må hoste
• Når jeg spretter toppen av en løvetann på noen
• Når bilen endelig blir varm
• Når jeg snubler i ingenting og må le
• Når Kjetil og jeg ler og ler og ler når vi egentlig skal sove
• Når himmelen gir meg en hjertesky

Ha en fin dag! Og fortell gjerne hvilke øyeblikk som er magiske for deg.

Å komme sterkere tilbake, krever ikke bare et come-back aleine. Man må sørge for å ha samla såpass store mengder energi at man kan sparke i både den ene og den andre retningen. Jeg har de siste ukene måttet foreta meg drastiske valg og er stolt over å kunne si at jeg har prioritert min egen tid, på ekte. Ikke bare har jeg sagt “sorry, det går litt i ett for tida, så det tror jeg vi må utsette”, men jeg har også satt opp imot hverandre hva som gir og hva som tar og det som tar har jeg rett og slett latt være. 

Vi kan vel alle sammen første energilov? Energi kan verken oppstå eller forsvinne, kun gå fra én form til en annen (eller noe sånn). Smart som jeg er, overførte jeg naturfagen til dagliglivet og tenkte at jeg måtte bruke energien mer fornuftig. Som strømsparing, om du vil. Det gjelder å ha en god sikring, som passer på at det ikke blir overbelastning eller kortslutning. Sikringa i mitt tilfelle er søvn og hvile. På wikipedia står det:

Det er to ting en sikring skal sørge for: 

• Hindre overbelastning (sikringstråden brenner sakte opp) 
• Reagere fort ved kortslutning (sikringstråden smelter øyeblikkelig) 

Dette er jo direkte overførbart til hverdagslivet. I stede for å brenne opp eller smelte, kan vi hvile ut og sove. Et fullkomment system. Når energien blir fordelt, blir det harmoni og balanse og maskineriet Maren går nesten av seg selv. Med jevn tilførsel av energi, selvsagt, som regel i form av mat eller søvn. 

Jeg har funnet ut at det er gull verdt å tenke på seg selv. Kall det egoisme eller selvopptatthet, men aller best liker jeg folk som følger sine drømmer og lytter til sine behov. De personene er som regel veldig til stede der de er, fordi de ikke har tretten andre ting de burde gjort på tretten andre steder enn akkurat der de er.

Jeg tror det er VG som sier at livet ikke bare er burde-burde. Det står mye rart i avisen, men jeg håper alle er enige om akkurat det. Jeg tviholder på retten til å velge og velge bort. Målet om å komme sterkere tilbake modifiseres til et mål om å holde hodet over vannet gjennom hele prosessen og komme helskinnet ut på den andre siden. Den andre siden av eksamen, selvsagt. Et nyttig fenomen som har tatt knekken på et ukjent antall smarte folk før meg.