Bare så jeg er sikker på at dere veit det: Det snør! Og det er noe av det fineste som finnes. Hele jorda frosner og blir pakka inn i hvitt gavepapir. Froskene ligger gjemt på isfrie plasser eller fryser til is, som bakken og trærne og vannpyttene. Hvis frosken er frossen for lenge blir det iskrystaller inni den og den dør. Jeg liker ikke frosker og det norske klimaet tar knekken på en hel rekke av dem. Jeg hadde planer om å presentere et bilde av en ekkel frosk vi slipper å se i Norge, men etter et kjapt googlesøk, ombestemte jeg meg. Frosker gjør seg ikke på bilder.
Naturen er brutal og dyrisk. Naturen kan aldri bli human. Frosten tar knekken på frosken hvis den blir for langvarig og intens, men det er ikke bare temperaturen som tar knekken på det som lever. Kardemommeloven fungerer bare i Kardemommeby - i villmarken plager de hverandre, er ikke greie og snille - for de gjør bare som de vil. Familiekos, lek og estetikk er overskuddsfenomener, som oppstår i det primærbehovene er dekket. Et menneske som ikke har overskudd, stråler ikke. Energien er avsatt til noe mer primært.
Det fineste med snøen er lukta av kulde. Vi mennesker har et enormt arkiv av ting vi har hørt, smakt, kjent eller sett, men det største arkivet vårt, er lukter. Når du går forbi et hus på en søndag, kan du kjenne lukta av kjøttkaker eller kokte grønnsaker. Vi kjenner lukta av svidd plastikk eller hvordan det luktet i huset til vår beste barndomsvenn. Når de selger vafler i kantina, behøver du ikke gå dit for å vite akkurat dét. Når jeg lukter snø, åpnes snøarktivet og det er fult av snøhuler, julegaver, votter, våte strømpebukser, snowboardbindinger på toppen av bakken, stearinslys, ullsokker, iskalde fingre og rennende, lyserøde neser. Og jeg kan kjenne lukta av gløgg, selv om den opprinnelige lukta er snø.
Snø er ikke bare krystaller av is, dannet rundt små partikler i atmosfæren. Snø er bjørner i hi, insektfri, skøytebaner og kakao med krem. Det snør. Se! Lukt!
Og snø er glade unger, vintersport og muligheten til å lengte ekstra mye etter sommer og sol
og så ropte Maren 7 -8 år når klokka var 7 om kvelden og det snødde; JAAA NÅ KAN VI DRA PÅ SPARKETUUUR, MAMMMMA!!!!! Og da var det bare å gjøre det …. Maren satt på og jeg sprang og Maren huuuia i bakkene.. Gode minner det jenta mi!! Alltid vært glad i været du.. Spådde været fra du var lita.. SEee makrellskyer sa du og da skulle det bli fint vær og det blei det… ALDRI problem å få ut deg i været!! Og nå lukter det vinter og jeg liker det jeg og - litt iallefall men enig med Ronny.. best med utsikten til sommer hehe