Maren på Internett

For et år siden sa jeg til Kjetil at jeg kjente meg som et egg uten skall. Jeg sa det flere ganger, fordi jeg følte det passa så bra. Jeg hørte på Lisa Ekdahl sin sang “vraket” og følte at vraket var meg. Noen ba meg fokusere mindre på det negative, på sykdom, men jeg følte meg sykere enn jeg har vært både før og etterpå. En influensa holder meg sengeliggende noen dager. I fjor høst lå jeg i senga mer eller mindre i en måned. Jeg visste at jeg ikke var meg selv, for Maren er ikke redd for noe annet enn å være aleine i mørket og frosker. Det var trygt og godt å se det som en sykdom. De fleste sykdommer går over etter en stund.

Jeg anbefaler ikke å be noen fokusere mindre på sykdom når de føler seg syke. Jeg synes det var så fint med de som så at jeg trengte nettopp det. At det var veldig reellt for meg og at jeg snart kom til å bli frisk. De fikk meg til å tro på det og jeg blei bare sporadisk redd for at verden skulle være skummel for alltid. Jeg er glad jeg holdt fast ved min egen teori og tok meg selv på alvor.

Jeg har hatt en hektisk periode. Jeg går et fulltidsstudie og prøver å lære meg fysikk, kjemi, biologi og geofag uten å lese skolebøker. Etter skolen har jeg gått på jegerkurs på kvelden. Jeg har gått på korøvelser for å lære alle sangene vi skal kunne til julekonsertene som er i desember. Jeg ba sjefen om permisjon fra jobben og takker alle som er fine og snille for at det gikk i orden. Jeg veit at jeg ikke klarer alt jeg har lyst til. Men jeg er stolt av at jeg klarer å holde hodet over vannet og faktisk vel så det.

Det kjennes som en hårfin balanse mellom det jeg må og det jeg vil. Det jeg bør for å orke det jeg må og det som gir meg energi til å orke å gjøre det jeg bør for å orke det jeg må. Når jeg kommer inn med handleposene klokka fire, er jeg i dyp beundring til alle damer og menn som får en hverdag til å gå rundt. Jeg sier til Kjetil at vi er så flinke til å være voksne og at vi er en ekte familie. Vi får det til. Vi har det så bra og jeg er stolt.

Når man har kjent seg som et egg uten skall, skjønner man at det å overleve et hverdagsliv ikke er en selvfølge. At det å leve en hverdag med kor og jegerprøve og skole og venner og buss og tog og permer og trening, er en velsignelse og en bragd som man kan være stolt av. Vi har så mye fint i vente. Om et år er livet mitt annerledes. Jeg kan bare tro at det kommer til å være fint.

(http://www.postsecret.com)

Jeg kjenner meg ikke igjen i Lisa Ekdahl sin sang om vraket lengre. Jeg blei nesten sprø av å holde senga de to dagene jeg hadde influensa og er definitivt ikke et egg uten skall. Jeg fryder meg over å klare en hektisk periode. Man er syk når man ikke tør gå over veien til butikken og i aller høyeste grad frisk når man bare er redd for frosker og mørket.

(Hurra!)

This entry was posted on Saturday, November 21st, 2009 at 9:59 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.