Maren på Internett

Hei, du fine person. Jeg er så glad for at du er her og kommer tilbake og aller mest glad blir jeg av de fine kommentarene dere legger igjen. En blogg er en ventil, en åpning som letter trykket inni kroppen og det er så fint når man av og til oppdager at noen rundt setter pris på det som kommer ut. Det er jo tross alt meg. Jeg er flink til å anerkjenne meg selv (det bør du være også), men jeg kan lett innrømme at det føles ekstra spesielt å bli anerkjent av sånne som er rundt. Sånne som jeg bryr meg om og som hjertet mitt smiler når jeg ser eller tenker på. Det er jo deg.

Jeg vil si deg no. Jeg har tenkt på det mye og selv om det er ganske selvsagt, er det lett å glemme.

Bildet er hentet her, og det er noen andre sin tanke. Jeg kunne ønske jeg kunne gi en bag med lykke til alle jeg er glad i. Det er så trist å være trist. Vondt å være ensom. Tappende å være sint. Vanskelig å være bitter. Det går an å sette en strek. Et mentalt skille for at nok skal være nok. Nå vil jeg ha det bra. Nå vil jeg være lykkelig.

2010 kan være hvem som helst sitt år. Jeg har bestemt at det er mitt, men du kan godt kalle det litt ditt likevel. Det krever sin kvinne, eller mann - å skulle ha det bra. Man må rydde plass i hodet til det som er fint og da må man kaste en hel del søppel på tankenes digre søppeldynge. Det gjelder å tenke noe sånn som:

• Jeg kjeder meg ikke, jeg koser meg! Tid for seg selv er en bonus og man må bruke den fornuftig - ikke ofre den til ensomhet og triste tanker. Av og til må jeg overbevise meg selv om at jeg har venner, selv om jeg ikke blir invitert med på Tusenfryd annenhver uke. Jeg har venner OG jeg kan slappe av aleine. Two in one.
• Jeg skal ikke overleve, jeg skal leve. Jeg tøysa med Kjetil på kirkegården og han sa vi måtte vise respekt for de døde og ikke fnise og le. Når jeg dør, håper jeg noen fniser på grava mi. Le. Dans. Lev. Da respekterer man livet, døden og alle som har mista mulighetene du får servert hver gang vekkeklokka ringer.
• Jeg er i naturen og naturen er i meg. Vi trenger å vite at vi er en del av noe som er stort og fint. Natur er ikke bare treet i skogen, eller måka som spiser sneiper i gågata. Naturen er deg og meg. Sånt kommer jeg ofte på når jeg er i skogen. Hvis jeg noen gang angrer på en tur i skogen, skal jeg vurdere å slutte.
• Jeg tar hensyn til meg selv. Det er kanskje det vanskeligste av alt. “Jeg har ikke lyst, men jeg må” burde ikke tenkes for ofte. Selvsagt må vi ta oss sammen. Selvsagt skal vi gi. Men når ting kjennes naturstridig og kroppen roper på alle verdens språk, kan det lønne seg å lytte. Det er kanskje ikke så farlig om vi sier “neitakk” til en invitasjon. Statsministeren har også ferie av og til.
• Jeg er bra nok.

Takk for oppmerksomheten. Skru av TV´en. Lag noe. Gjør noe. Snakk med noen. Lev. Det er på tide å være lykkelig.

This entry was posted on Sunday, January 17th, 2010 at 9:42 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.