Maren på Internett

Vi ler av det samme, mens de andre er stille. Dama foran hvisker til mannen ved siden av at han unge nok er sønnen til han gamle og mannen sier “mm”, som i “ja”.

Kjetil skyver seg unna meg og jeg skyver meg unna han fordi jeg håper han skal savne meg og lene seg mot meg igjen, selv om jeg veit at han nok ikke tenker så nøye over hvilken side han lener seg mot. Jeg retter meg litt opp igjen.

Kameratene bak flirer til hverandre og den ene kommenterer hvor mange sexscener hovedpersonen har deltatt i allerede. Kameraten ler litt og jeg kan tippe at han nikker. Så blir de stille.

Jeg pirker han på låret og han legger hodet sitt mot mitt. Jeg svelger halve tyggisen han gav meg i sta og stryker han på hånda, selv om jeg veit han er mer glad i at jeg holder hånda rolig mot hans. Eller i hans. Det er mørkt. Vi blir flaue over en scene i filmen og titter raskt på hverandre, så fram igjen. Jeg merker at vi ligner litt når vi er flaue og jeg tenker at det er så fint. Så fint å sitte der, sammen, hånd mot hånd. Å ha noen og dele seg med.

I natt drømte jeg en drøm fylt av kjærlighet til Barack Obama. Jeg kjente han så godt i drømmen at da han smilte til meg på Aftenpostens nettutgave i dag, smilte jeg tilbake som om han var en gammel bekjent. Jeg gjorde med han som seg hør og bør med folk man føler kjærlighet til - jeg tegnet han så pent jeg kunne og fylte kladdeboka mi med hans navn med hjerter rundt (i drømmen altså). Litt på samme forelskelsenivå som kjærligheten jeg følte (og nok alltid vil føle) for Frida med hjerte i hånden. Bortsett fra at den var hemmelig. Alle likte jo Kaisa eller kjæresten til Frida best. Uforståelig.

Det gjelder å sikte mot stjernene. God lørdag.

Hvis jeg vant alt for mange millioner i lotto, ville jeg kjøpt dette til meg selv i dag:

• Fine lamper med blomster på
• Verdens fineste hagesko
• Bilder til veggene, aller helst disse: Automne, Terquin, Nature collection og Strawberry roots
• Fine gardinholdere til soverommet
• En bjørn
• Vårsko
• Georginer
• Vårkjoler
• Fine hagemøbler
• Ny sykkel
• Badeskum, badesalt, badeolje og badehette
• Også denne. Tut tut.

Jeg er veldig glad i ting. Ikke hvilke ting som helst, men ting jeg har fått og ting som er mine. Da jeg var liten, kunne jeg ikke sove med ryggen til bamsen og fortsatt må mobilen og iPoden ligge ved siden av hverandre om natta - så de ikke blir ensomme. Jeg husker hvem som har gitt meg hva og jeg setter stor pris på alt jeg får. Her er noen av tingene jeg har, som jeg er så glad i at jeg synes du burde ønske deg det samme:

• Meiseboller utenfor vinduet
• Tørkestativ som man kan heise opp i taket på vaskerommet
• Tempurpute
• Ergorapido støvsuger
• En bok med bilder av apekatter
• En mugge som er en blomstervase
• En eføy som vokser og vokser
• En avansert oversikt over stjernehimmelen
• En duk som pappas tante har heklet
• En slags malekost i plastikk til å pensle bakst
• Stikkontakter med fjernkontroll, så du kan slå av eller på alle lysene på likt
• Et gulvteppe av ull
• En spark (verdens fineste framkomstmiddel)
• Et epletre (tenk, snart blir det kanskje sånn)
• En radio
• En bok om kroppen

Noen operer bort arr. Noen lever forsiktig for at huden ikke skal få hull som gror igjen og lager merker. Minner.

Jeg har et arr på kneet. Det er fra Nederland. Du veit, den vollen som skiller landet fra vannet og passer på at noen kan bo i Nederland uten å bade dagen lang. Jeg løp opp trappa for å se på Atlanterhavet, fort, falt, løp videre og så Atlanterhavet. Det er stort og fint. Jeg kan aldri operere bort noe som er så fint.

Jeg har et hjerte bak tommelen. Det er skåret ut med ostehøvel en gang jeg hadde barnevakt. Jeg skulle skjære brunost, men traff tommelen. Det blødde veldig og barnevakta blei redd, men jeg ble glad for det lignet jo på et hjerte.

Jeg har et arr midt på brystet. Jeg klatret opp i et tre og Liv (som er min stemor) sa at jeg ikke måtte hoppe ned, men jeg ville vise at det kunne jeg vel, så jeg hoppet og da skar jeg meg på en kvist. Da jeg fortsatt gikk i bare badetrusa, viste jeg stolt fram brystkassa og sa jeg hadde opperert i hjertet. En løgn, men en troverdig en, tross alt.

Man kan lage store pupper på en liten kropp og man kan fylle huden så den slettes, men virkeligheten er finest, synes jeg. Man kan ikke operere tankene i hjernen, men man kan lære dem å verdsette historiene, naturen og sannheten. De som lever forsiktig, får ikke de fineste historiene. Jeg veit ikke om jeg har bilde av vollen og Atlanterhavet den dagen, men jeg ser det litt for meg stadig vekk likevel.

Hvis du vil høre på våren, anbefaler jeg denne sangen. Den tar i allefall med seg meg ned en bjørkeallé, hvor pollen flyr og lissa på den nye skoen løsner litt. Den viser meg grus som støver og hestehov i grøfta. Den viser løvetann som sprettes opp mot nesa til den som lures til å lukte og den får meg til å ville ha kjole på og hestehale med sløyfe rundt strikken. Det lukter grill og reker og øl og salt og leggene stikker litt selv om de var mjuke i går. Jeg får fregner på det ene øret, men ikke på det andre og jeg føler meg heldig, derfor og for så mye annet. Jeg blir svett på ryggen mens jeg går og når jeg kommer hjem blander jeg en mugge iste. Ingen steder er så riktige å være som akkurat her, hvor det er bare blomster og grønt og grønt og grønt (og skjønt). Sånn! Sånn er vår.

Epletreet i hagen har små, loddne spirer og snøen velter ned fra taket i store, tunge klumper. Kjøttmeisen roper “ti ti fu, her er jeg!”, snøen smelter litt på verandaen og jeg har sittet i stolen. Når jeg kom inn lukta huden sol. Jeg elsker sol. Jeg blir så glad av sol. Nå løsner vinteren. Hei vår!