Hvis du vil høre på våren, anbefaler jeg denne sangen. Den tar i allefall med seg meg ned en bjørkeallé, hvor pollen flyr og lissa på den nye skoen løsner litt. Den viser meg grus som støver og hestehov i grøfta. Den viser løvetann som sprettes opp mot nesa til den som lures til å lukte og den får meg til å ville ha kjole på og hestehale med sløyfe rundt strikken. Det lukter grill og reker og øl og salt og leggene stikker litt selv om de var mjuke i går. Jeg får fregner på det ene øret, men ikke på det andre og jeg føler meg heldig, derfor og for så mye annet. Jeg blir svett på ryggen mens jeg går og når jeg kommer hjem blander jeg en mugge iste. Ingen steder er så riktige å være som akkurat her, hvor det er bare blomster og grønt og grønt og grønt (og skjønt). Sånn! Sånn er vår.
Herreguuud - hvor tar du alle de vakre orda fra??? Jeg vet de er inni deg men likevel blir jeg svært overrasket når de kommer skrevet ut!!! Glad i deg jeg..